Valpeplanene for høsten er klare

Å velge hannhund til kommende kull har ikke vært noen enkel oppgave. Jeg ønsket virkelig å bruke en sort og hvit en, men det er langt færre sorte og hvite springere som vises på utstilling og som er tilgjengelige for avl i Norge. Og så skulle selvfølgelig helsen være god, gemyttet være bra, innavlsgraden lav og det skulle være en bra match med Eika og forhåpentligvis styrke hennes svakheter og utfylle henne på en god måte.

Etter å ha brukt flere måneder (eller, vil vel egentlig si noen år, for er alltid på utkikk) på å finne en i Norge, falt valget på en nydelig hannhund fra Polen. For de som har fulgt med her på valpebloggen så ble altså Eika inseminert med denne hannhunden på forrige løpetid, men da pakken satt fast i tollen var vi for sent ute og hun gikk dermed tom. I ettertid kjente jeg på en tvil om jeg hadde klart å gjøre en god nok jobb med å kartlegge helsen på hannhundlinjene. Det er ikke veldig enkelt med utenlandske hannhunder.

Bestemte meg dermed for å snu helt om. Istedenfor å bruke denne lekre hannhunden som var champion i flere land, undersøkte jeg mulighetene for en norsk hannhund som ikke engang hadde vært på utstilling. Ikke var han klipt rasetypisk engang, så jeg reiste og besøkte han for å se og kjenne på hvordan han egentlig var. Han hadde derimot mange hunder i nær slekt som jeg likte godt, og jeg hadde gjort et grundig forarbeid i å undersøke helse på linjene. Jeg valgte han på bakgrunn av hans stamtavle, og håpet han ville ha noe av det jeg så etter. Han hadde en del av det, men likevel sa dessverre magefølelsen nei til denne hannhunden, så jeg begynte å se meg etter en i Sverige.

Som ganske ny oppdretter hatt jeg hatt lyst til å ta egne valg og kunne stå for de valgene, men det er en jungel å manøvrere seg i. Heldigvis finnes det mange erfarne oppdrettere der ute som har råd å komme med. De nordiske landene har hundedatabaser hvor helseresultater registreres og er offentlige, men det er likevel vanskelig når det ofte kun er avlshunder som blir helsetestet, og ikke deres kullsøsken.

Etter å ha blitt tipset om Gibson fra to forskjellige oppdrettere (en i Norge og en i Sverige), tok jeg kontakt med kennel Starflame i Sverige. Og nå har jeg endelig landet på hannhund med en god magefølelse. Dette er et kull jeg gleder meg skikkelig til!

Hannhund for neste kull heter altså Starflame´s Handsome Heartbreaker – Gibson til daglig.
Han er HD-røntget fri (B), øyelyst fri og har CERT fra utstilling.

Gibson er en vennlig, glad og livlig gutt med en god av og på knapp. Inne liker han godt å ligge i fanget, men ute elsker han vann og apportering.

Og navnetema for kullet: Det blir fortsatt Kpop Demon Hunters – eller rettere sagt sanger fra filmen. Jeg gleder meg til å avsløre navnene 🙂

2-års bursdag og nye valpeplaner

Høstens valpeplaner begynnere å nærme seg spikret. Hannhund vil bli publisert når alt er på plass 🙂

I mellomtiden har Pokèmonkullet hatt bursdag!
Det går bra med 2-åringene. Det kan blant annet nevnes at Luka er aktiv i fjellet, Stella er blitt besøkshund i Røde kors, Multe trener aktivt rallylydighet og Birba er på god vei til å bli redningshund. Eika og jeg skal på kurs i rallylydighet om en uke.

Vi har vært på ultralyd

..og der var det dessverre ikke en eneste valp.

Kan konkludere med at rosa struttende brystvorter og tydelig forstørret jur ikke er noe sikkert drektighetstegn altså.

Akkurat nå er skuffelsen stor, men jeg tenker at et kull til høsten i stedet for kan bli veldig fint det også. Hvis det går 6 måneder mellom løpetidene nå venter vi løpetid i slutten av juli eller begynnelsen av august som vil gi leveringsklare valper i desember.

Det blir å bruke en sort/hvit hannhund til Eika, men det er enda litt usikkert på om jeg velger å bytte hannhund eller ikke.

23 dager siden parring

Tittet tilbake i denne bloggen og så det at jeg på dag 23 ved forrige kull noterte følgende symptomer. Dette var da kullet til Payton, Eikas mamma.

  • Mer masete og oppmerksomhetssyk
  • Rosa, mer struttende brystvorter
  • Oppkast de siste tre dagene (men samtidig ekstremt god matlyst)

Jeg vil vel egentlig ikke si at jeg merker så veldig mye på Eika. Hun har ikke hatt noe oppkast eller kvalme, men hun er veldig kosete, egentlig veldig rolig og sover mye og matlysten hennes er god. Men alt dette er «symptomer» de kan ha etter en helt vanlig løpetid også. Synes likevel også hun har fått mer rosa og struttende brystvorter. Og kaaanskje jeg kan ane at hun er litt større i buken bak ribbena. Men mulig det bare er ønsketenking eller at jeg ubevisst har gitt henne litt mere mat.

Hun ble jo parret (eller inseminert) en dag senere enn den perfekte dagen, men det bør likevel være innafor det fertile vinduet og være gode sjanser for drektighet her. Så selv om sjansen for at hun går tom er der, er mulighetene likevel veldig gode for at hun er drektig til tross for manglende «morgenkvalme». Vi krysser fingrene og teller ned til ultralyd om fem dager! Magefølelsen er egentlig god 🙂

Redigert: Dag 24 (01.03.26) og jeg noterer meg forstørret jur og brystvorter som strutter tydelig utover.

Små tidlige drektighetstegn

10 dager siden parring/inseminering og jeg noterer meg noen mulige tidlige drektighetstegn:

  • Mocca og Pil sin oppførsel ovenfor Eika; Pil forsøkte å ri på Eika, og Mocca bydde opp til lek (Mocca byr stort sett kun opp til lek når hun selv eller andre har løpetid)
  • Veldig sulten. Eika er jo en springer, og springere er glad i mat. Men hun er ikke det største matvraket og hun maser sjelden om mat i mellom måltider. Men idag stilte hun seg opp ved skålene og spurte tydelig om å få middagen sin lenge før tiden.
  • Veldig kosete. Men igjen, hun er en springer. De er kosete, kontaktsøkende og klengete generelt. Men hun er kanskje litt ekstra kosete?
  • Sover tyngre.

Fra import til inseminering – med litt krøll på veien

Dag 1 etter parring/inseminering. 59 dager til termin.

Dag 4 etter eggløsning. Utifra progesteronmåling mandag klokka 10 som var på 21 nmol/L regner jeg at eggløsning var mandag morgen (dag 10). Eggløsning hos hund skjer når progesteronnivået er mellom 12-25 nmol/L (noen sier 12-19 og noen sier 10-15 – her varierer tallene).

Det har vært en nervepirrende uke dette her. Sæden ble sendt fra Polen mandag morgen og ankom Norge tirsdag morgen. Vi hadde planlagt å inseminere tirsdag kveld eller onsdag. Men her startet problemene, for pakken ble sittende fast i tollen.

Dette er regelverket ved import av avlsprodukt innen for EU/EØS:

Min pakke ble stoppet i tollen fordi de krevde å se importlisens (litt usikker på hva de egentlig mente her) eller tillatelse fra Mattilsynet.

Jeg som både hadde kontaktet veterinær, mattilsynet og tollvesenet i god tid – for å være sikker på at dette skulle gå knirkefritt..

Dette må ha vært en feil fra FedEx sin tollavdeling sin side, da ingenting i regelverket sier at mattilsynet skal godkjenne alle disse sendingene med mindre de selv melder fra at de skal gjøre en kontroll. Vi snakker altså ikke om sendinger fra tredjeland her.

Importlisens (eller en bekreftelse på registrering som importør) ble likevel sendt inn til tollen, og jeg snakket også med en veterinær i mattilsynet som kontaktet FedEx sin tollavdeling via e-post og ga dem tillatelse til å frigjøre pakken fra tollen, men dette forsinket likevel sendingen nesten to dager, og den kom altså ikke ut av tollen og inn på FedEx-stasjonen i Lillestrøm før torsdag formiddag (dag 13 i løpetiden).

Det er nemlig ingen telefonnummer til FedEx sin tollavdeling, henteavdeling osv. Alt går igjennom hovednummeret hvor du først får snakke med en robot, og så må du be roboten om å få snakke med et menneske. Mest sannsynlig får du da en engelsktalende agent som kan sende beskjeder på vegne av deg, men du kan ikke settes over eller kontakte de forskjellige avdelingene selv.

Torsdag formiddag hentet jeg pakken selv i Lillestrøm, hvor FedEx har pickup-point, for å spare noen timer på transport og ikke minst få kontroll på den dyrebare pakken. Kunne ikke risikere at den forsvant på veien eller ble forsinket, for her telte hver time. Før jeg satte snuta mot Trivium Dyreklinikk i Fredrikstad. Nevnte jeg det at jeg er i permisjon med en baby på tre måneder? Han er født inn i en hundefamilie og er selvfølgelig med på hele dette opplegget 🙂

Eika ble dermed inseminert i 14-tiden på dag 13 – altså drøye 3 døgn etter eggløsning, som kan ha vært i seneste laget. MEN spermen hadde topp kvalitet og veterinæren var veldig optimistisk i forhold til hvordan Eika fremstod i løpetiden. Veterinæren i Polen hadde også gjort en veldig god jobb med alt fra tapping, pakking og papirarbeid, så kjøleelementene var fortsatt kalde og spermen hadde tålt transporten helt strålende.

Nå er det bare å vente i spenning i ca 4 uker for å se om Eika er blitt drektig. Da skal vi ta ultralyd.

Uansett hvordan dette gikk er jeg veldig takknemlig for all hjelp og fleksibilitet hos Trivium Dyreklinikk. De stod klare til å ta oss imot uansett når på døgnet pakken kom frem.

Eika høsten 2025

Progesteronmåling Eika 2026 vs Payton 2024

Jeg noterer dette ned fordi det er veldig greit å kunne se tilbake på, samtidig som jeg håper det kan hjelpe andre som måler progesteron for å treffe riktig på parringdato.

Jeg har personlig brukt mye tid på å sammenligne andre sine tall, og synes at dette er veldig spennende.

Som man ser utifra denne sammenligningen er det stor forskjell på mor og datter i hvor raskt progesteronet stiger. Testene er forøvrig kjørt på samme laboratorium (sentrallaboratoriet ved NMBU).

Eika 2026

Dag i løpetidProgesteronnivåKommentar
51 nmol/LSier ingenting om når det vil stige
76nmol/LHar begynt å stige, forventer eggløsning om 2-3 dager
1021nmol/LEggløsning nå.
Redigert: Ble her inseminert på dag 13, men skulle vært gjort på dag 11/12. Gikk tom.

Payton 2024

Dag i løpetidProgesteronnivåKommentar
32 nmol/L
63 nmol/L
97 nmol/L
119 nmol/LForventet eggløsning dagen etter. Parret på dag 13 (kveld) og dag 14. Fikk 10 valper.
Fra Pokèmonkullet 2024